Bedrifter i Vest-Agder må ta større miljøansvar
Kildesortering, innsamling, og gjenvinning er en viktig del av kampen for miljøet. Likevel er det i dag flere av dem som selger og produserer varer som ikke betaler for gjenvinning av emballasjen. Hver femte bedrift på landsbasis er per i dag ikke med i Grønt Punkts returordning for emballasje. Paal Hennig-Olsen, administrerende direktør i Hennig-Olsen Is, mener det er uheldig at ikke alle støtter opp under arbeidet.
– Det burde være en selvfølge at alle bedrifter som bruker emballasje også betaler for gjenvinning av den, noe som er gjort veldig enkelt gjennom Grønt Punkts returordning for emballasje. Vi er opptatt av kildesortering i produksjonen, og kildesorterer per dags dato det vi kan av papp, plast, treavfall og annet spesialavfall. Matavfallet fra produksjonen blir til kompost eller dyrefôr, forteller Hennig-Olsen.
I Vest-Agder er 129 bedrifter medlem av ordningen per dags dato. Hennig-Olsen Is er en av bedriftene som har vært med siden starten. Den tradisjonsrike produsenten ønsker å bli bedre på miljø.
– Emballasje er viktig for å beskytte og markedsføre våre produkter, og vi jobber kontinuerlig for å optimalisere type og mengde emballasje. Vi kommer til satse mye på miljø i årene som kommer, forteller Hennig-Olsen.
Sniker seg unna
I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av disse returordningene. Gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong i Norge driftes av Grønt Punkt i samarbeid med kommuner og private renovasjonsselskaper.
I 2012 ble det brukt over 63 000 tonn plastemballasje og nærmere 9 000 tonn isopor i næringslivet.
I 2012 sørget bedrifter som var medlem av Grønt Punkt for en reduksjon i CO2-utslipp på 400 000 tonn.
– Våre medlemmer gjør i dag en fantastisk innsats for miljøet og samfunnet. Det er viktig at all emballasje samles inn, sorteres og blir gjenvunnet, samtidig som det bør være en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene. Dessverre er det slik at noen virksomheter som bruker emballasje står utenfor ordningen og dermed gjør seg til gratispassasjerer, forklarer Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Krav fra det offentlige
Fornyings- og administrasjonsdepartementet besluttet i 2009 at offentlige virksomheter skal kreve at deres leverandører er medlem i en returordning for brukt emballasje. Dette gjør det også vanskeligere for bedrifter å stå utenfor den felles miljødugnaden.
– For at vi skal klare å få med oss hele næringslivet, er vi avhengige av at det offentlige bruker den makten de har som storkunder. Per i dag er 72 av 428 kommuner kontrollmedlem i Grønt Punkt, og på den måten stille miljøkrav til sine leverandører, forteller Røine.
(Pressenytt)
Bildetekst:
BETALER FOR AVFALLET: – Det burde være en selvfølge at alle bedrifter som bruker emballasje også betaler for gjenvinning av den, mener Paal Hennig-Olsen, administrerende direktør i Hennig-Olsen Is. Foto: Hennig-Olsen is.
Kontaktpersoner:
* Grønt Punkt, leder Medlemskap Lars Brede Johansen, telefon 22 12 15 00
* Grønt Punkt, administrerende direktør Jaana Røine, telefon 22 12 15 00
Hvem er ansvarlig for gjenvinning?
I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Det grunnleggende prinsippet er at forurenser betaler.
• Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av returordningene for emballasje. Alle som produserer eller selger produkter med emballasje kan være medlem i Grønt Punkt og på den måten være med å ta sin del av miljøansvaret.
• Grønt Punkt-medlemmer betaler for at det som kildesorteres også gjenvinnes. De som ikke betaler vederlag belaster likevel returordningene med kostnader som Grønt Punkt-medlemmer betaler og er derfor gratispassasjerer.
• Grønt Punkt er et non-profit-selskap.