Bedrifter i Møre og Romsdal må ta større miljøansvar

Kildesortering, innsamling og gjenvinning er en viktig del av kampen for miljøet. Likevel er det i dag flere av dem som importerer og produserer varer som ikke betaler for gjenvinning av emballasjen. Hver femte bedrift på landsbasis er per i dag ikke med i Grønt Punkts returordning for emballasje. Egil Smith-Meyer, meieribestyrer ved Tingvollost, mener det er uheldig at ikke alle støtter opp under arbeidet.

– Hos oss er det viktig å vise at vi tar miljø på alvor. Vi driver en storgård hvor vi i tillegg til å gjenvinne det vi produserer av husholdningsavfall, sender store mengder plastfolie som benyttes i osteproduksjonen til resirkulering. Denne plasten henger vi opp til tørk før den sendes, så den skal være ren nok til å resirkuleres, forteller Smith-Meyer.

I Møre og Romsdal er 186 bedrifter medlem av returordningen per dags dato. Smith-Meyer sier de har merket endringer i næringen når det gjelder å drive på en mer miljøvennlig måte.

– Mange av våre kunder krever at vi deltar i returordningen, så utviklingen er helt klart positiv. Det økonomiske aspektet viser også at vi sparer vi penger på det i det lange løp. Som bønder er vi vant til å jobbe med naturen og ser kanskje bedre enn folk flest hvordan avfall kan påvirke naturen, forteller Smith-Meyer.

Sniker seg unna

I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av disse returordningene. Gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong i Norge driftes av Grønt Punkt i samarbeid med kommuner og private renovasjonsselskaper.

I 2012 ble det brukt over 63 000 tonn plastemballasje og mer enn 9 000 tonn isopor i næringslivet.

I 2012 sørget bedrifter som var medlem av Grønt Punkt for en reduksjon i CO2-utslipp på 400 000 tonn.

– Våre medlemmer gjør i dag en fantastisk innsats for miljøet og samfunnet. Det er viktig at all emballasje samles inn, sorteres og blir gjenvunnet, samtidig som det bør være en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene. Dessverre er det slik at noen virksomheter som bruker emballasje står utenfor ordningen og dermed gjør seg til gratispassasjerer, forklarer Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Krav fra det offentlige

Fornyings- og administrasjonsdepartementet besluttet i 2009 at offentlige virksomheter skal kreve at deres leverandører er medlem i en returordning for brukt emballasje. Dette gjør det også vanskeligere for bedrifter å stå utenfor den felles miljødugnaden.

– For at vi skal klare å få med oss hele næringslivet, er vi avhengige av at det offentlige bruker den makten de har som storkunder. Per i dag er 72 av 428 kommuner kontrollmedlem i Grønt Punkt, og på den måten stille miljøkrav til sine leverandører, forteller Røine.

(Pressenytt)

Bildetekst1:

Et fortrinn: – Det økonomiske aspektet viser at vi sparer vi penger på å tenke miljø i det lange løp, forteller meieribestyrer Egil Smith-Meyer ved Tingvollost. Foto: Tingvollost

Bildetekst 2:

Ansatte på Tingvollost: Foran f.v. Kristin Sættem og Solvor Waagen. Bak f.v. Marit Birkestøl, Egil Smith-Meyer og Mandy Seibt.. Foto: Per Kvalvik

Kontaktpersoner:

* Grønt Punkt, leder Medlemskap Lars Brede Johansen, telefon 22 12 15 00

* Grønt Punkt, administrerende direktør Jaana Røine, telefon 22 12 15 00