Akershus nær norgestoppen i plastinnlevering
Fra januar til og med oktober i 2015 har husholdningene i Akershus levert totalt 2245,9 tonn plastemballasje fra husholdninger til gjenvinning. Fylket er dermed nær toppen av statistikkene for plastinnsamling, viser ferske tall fra Grønt Punkt Norge AS.
Etter innsamling blir urenheter, etiketter og fragmenter som ikke egner seg for gjenvinning skilt fra og resten går videre til produksjon av nye plastprodukter.
For Akershus betyr det at om lag 1796,7 tonn plast går videre til resirkulering. Hvert tonn som resirkuleres, gir en 2,7 tonn reduksjon i CO2-utslippene. 1796,7 tonn resirkulert plast reduserte dermed utslippene til atmosfæren med 4851,1 tonn CO2.
CO2-utslippet fra 3000 biler i ti måneder (januar til og med oktober) er til sammen 4875 tonn.* Plastgjenvinningen fra Hordaland fylke sparte altså miljøet for nesten like mye CO2-utslipp som utslippet fra 3000 biler.
Stor effekt
– Dette viser at selv mindre tiltak gir betydelige gevinster for miljøet. Nordmenn er i internasjonal sammenheng flinke til å levere inn plastemballasje for gjenvinning, men jeg oppfordrer alle nordmenn til å bli enda flinkere, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Mest husholdningsplast ble levert inn i Hordaland, der husholdningene totalt leverte 2425 tonn plast til gjenvinning.
Vestfold gjør det også svært godt med en total mengde på 2335,3 tonn plastemballasje, noe som er imponerende tatt i betraktning at fylket har under halvparten som mange innbyggere som Akershus og Hordaland.
Også i Rogaland samler husholdningene inn mye husholdningsplast, mens Oslo må se seg slått av mange fylker.
– Fylkenes innbyggertall har selvfølgelig noe å si her, men noen fylker er åpenbart flinkere enn andre, påpeker Røine.
Minst plastemballasje husholdninger blir samlet inn i Finnmark, der den totale mengden var 54,7 tonn. I Troms var mengden 236,7 tonn, mens tallet for Nord-Trøndelag var 242,6 tonn plastemballasje.
Mye gjenvinnes
Grønt Punkt drifter plastreturordningen i Norge. På få år har mengden plastemballasje som gjenvinnes her i landet økt betydelig. Det kommer dels av at stadig flere kommuner etablerer plastinnsamling for innbyggerne og dels av at folk er blitt mer oppmerksom på at også plast kan leveres til gjenvinning.
– Biler og fly er ikke de eneste kildene til CO2-utslipp, slik man av og til kan få inntrykk av ved å lese avisene. Produksjon og brenning av plast gir utslipp av denne klimagassen, og derfor er det viktig å resirkulere plasten for å redusere CO2-utslippene, sier Røine.
De aller fleste husstander i Norge kan levere sin plastemballasje til gjenvinning, mens det i mange andre land kun finnes systemer for plastflasker og plastbeholdere. Gjenvinningsgraden er også blitt høyere.
– Miljøgevinsten av plastgjenvinning er stor. Den innleverte plasten sorteres og går videre som råvare i produksjon av nye plastprodukter, sier Røine.
*En gjennomsnittlig ny bil slipper ut 130 gram CO2- per kilometer. Kjører bilen i snitt 15.000 kilometer per år, slipper den ut 1950 kilo eller 1,95 tonn CO2- per år. På ti måneder utgjør det 1625 kilo eller 1,625 tonn. 3000 biler med et utslipp på 1,625 tonn hver blir 4851,1 tonn.
Fakta om plastemballasje:
· I 2014 kildesorterte den norske befolkningen cirka 30.0000 husholdningsplast.
· I 2015 har om lag 95 prosent av befolkningen mulighet til å levere plastemballasje til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.
· Nye tall fra Ipsos viser at kun en fjerdedel av befolkningen ofte leverer skitten plast til gjenvinning, noe som betyr at tre fjerdedeler er bevisst på at plasten bør være ren for at den skal kunne gjenvinnes.
Grønt Punkt Norge:
· Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
· Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.
· Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle med på næringslivets emballasjedugnad.
Kontaktperson:
Grønt Punkt Norge v/ kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95063805.
Bildetekst:
DET NYTTER. – Selv mindre miljøtiltak kan gi betydelige gevinster, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge. Foto: Johnny Syversen
/* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Cambria",serif; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-fareast-language:EN-US;}
Fra januar til og med oktober i 2015 har husholdningene i Akershus levert totalt 2245,9 tonn plastemballasje fra husholdninger til gjenvinning. Fylket er dermed nær toppen av statistikkene for plastinnsamling, viser ferske tall fra Grønt Punkt Norge AS.
Etter innsamling blir urenheter, etiketter og fragmenter som ikke egner seg for gjenvinning skilt fra og resten går videre til produksjon av nye plastprodukter.
For Akershus betyr det at om lag 1796,7 tonn plast går videre til resirkulering. Hvert tonn som resirkuleres, gir en 2,7 tonn reduksjon i CO2-utslippene. 1796,7 tonn resirkulert plast reduserte dermed utslippene til atmosfæren med 4851,1 tonn CO2.
CO2-utslippet fra 3000 biler i ti måneder (januar til og med oktober) er til sammen 4875 tonn.* Plastgjenvinningen fra Hordaland fylke sparte altså miljøet for nesten like mye CO2-utslipp som utslippet fra 3000 biler.
Stor effekt
– Dette viser at selv mindre tiltak gir betydelige gevinster for miljøet. Nordmenn er i internasjonal sammenheng flinke til å levere inn plastemballasje for gjenvinning, men jeg oppfordrer alle nordmenn til å bli enda flinkere, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Mest husholdningsplast ble levert inn i Hordaland, der husholdningene totalt leverte 2425 tonn plast til gjenvinning.
Vestfold gjør det også svært godt med en total mengde på 2335,3 tonn plastemballasje, noe som er imponerende tatt i betraktning at fylket har under halvparten som mange innbyggere som Akershus og Hordaland.
Også i Rogaland samler husholdningene inn mye husholdningsplast, mens Oslo må se seg slått av mange fylker.
– Fylkenes innbyggertall har selvfølgelig noe å si her, men noen fylker er åpenbart flinkere enn andre, påpeker Røine.
Minst plastemballasje husholdninger blir samlet inn i Finnmark, der den totale mengden var 54,7 tonn. I Troms var mengden 236,7 tonn, mens tallet for Nord-Trøndelag var 242,6 tonn plastemballasje.
Mye gjenvinnes
Grønt Punkt drifter plastreturordningen i Norge. På få år har mengden plastemballasje som gjenvinnes her i landet økt betydelig. Det kommer dels av at stadig flere kommuner etablerer plastinnsamling for innbyggerne og dels av at folk er blitt mer oppmerksom på at også plast kan leveres til gjenvinning.
– Biler og fly er ikke de eneste kildene til CO2-utslipp, slik man av og til kan få inntrykk av ved å lese avisene. Produksjon og brenning av plast gir utslipp av denne klimagassen, og derfor er det viktig å resirkulere plasten for å redusere CO2-utslippene, sier Røine.
De aller fleste husstander i Norge kan levere sin plastemballasje til gjenvinning, mens det i mange andre land kun finnes systemer for plastflasker og plastbeholdere. Gjenvinningsgraden er også blitt høyere.
– Miljøgevinsten av plastgjenvinning er stor. Den innleverte plasten sorteres og går videre som råvare i produksjon av nye plastprodukter, sier Røine.
*En gjennomsnittlig ny bil slipper ut 130 gram CO2- per kilometer. Kjører bilen i snitt 15.000 kilometer per år, slipper den ut 1950 kilo eller 1,95 tonn CO2- per år. På ti måneder utgjør det 1625 kilo eller 1,625 tonn. 3000 biler med et utslipp på 1,625 tonn hver blir 4851,1 tonn.
Fakta om plastemballasje:
- I 2014 kildesorterte den norske befolkningen cirka 30.000 tonn husholdningsplast.
- I 2015 har om lag 95 prosent av befolkningen mulighet til å levere plastemballasje til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.
- Nye tall fra Ipsos viser at kun en fjerdedel av befolkningen ofte leverer skitten plast til gjenvinning, noe som betyr at tre fjerdedeler er bevisst på at plasten bør være ren for at den skal kunne gjenvinnes.
Grønt Punkt Norge:
- Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
- Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.
- Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle med på næringslivets emballasjedugnad.
Kontaktperson:
Grønt Punkt Norge v/ kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95063805.
Bildetekst:
DET NYTTER. – Selv mindre miljøtiltak kan gi betydelige gevinster, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge. Foto: Johnny Syversen
