Akershusbedrifter må ta større miljøansvar
Flere bedrifter i Akershus er ikke med på å betale for gjenvinning av emballasje. – Null avfall må være en felles målsetting for oss alle, sier Rønnaug Vinje, sjef for samfunnsansvar hos Coca-Cola Enterprises Norge og Sverige. Foto: Coca Cola Norge
– Våre medlemmer gjør i dag en fantastisk innsats for miljøet og samfunnet. Dessverre er det slik at noen virksomheter som bruker emballasje står utenfor ordningen og dermed gjør seg til gratispassasjerer, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Kildesortering, innsamling og gjenvinning er en viktig del av kampen for miljøet. Likevel er det i dag flere av dem som importerer og produserer varer som ikke betaler for gjenvinning av emballasjen. Hver femte bedrift på landsbasis er per i dag ikke med i Grønt Punkts returordning for emballasje. Rønnaug Vinje, sjef for samfunnsansvar hos Coca-Cola Enterprises Norge og Sverige, sier at medlemskap i Grønt Punkt er ett av flere tiltak produsenten gjør for å ta miljøansvar.
– Emballasje sikrer kvaliteten på drikkevarene våre, og er en verdifull ressurs. Vi har bestemt oss for at vi skal sette standarden for bærekraftig emballasje, oppnå null avfall i virksomheten vår og resirkulere mer emballasje enn vi bruker.
I Akershus er 727 bedrifter medlem av ordningen per dags dato. Rønnaug Vinje oppfordrer flere bedrifter i fylket til å ta miljøansvar.
– Vi må samarbeide for å finne løsninger, alle fra emballasjeleverandører og produsenter til kunder og forbrukere. Null avfall må være en felles målsetting for oss alle, sier Vinje.
Sniker seg unna
I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av disse returordningene. Gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong i Norge driftes av Grønt Punkt i samarbeid med kommuner og private renovasjonsselskaper.
I 2012 ble det brukt over 63 000 tonn plastemballasje og nærmere 9 000 tonn isopor i næringslivet. I løpet av det samme året sørget bedrifter som var medlem av Grønt Punkt for en reduksjon i CO2-utslipp på 400 000 tonn.
– Våre medlemmer gjør i dag en fantastisk innsats for miljøet og samfunnet. Det er viktig at all emballasje sorteres, samles inn og blir gjenvunnet, samtidig som det bør være en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene. Dessverre er det slik at noen virksomheter som bruker emballasje står utenfor ordningen og dermed gjør seg til gratispassasjerer, forklarer Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Krav fra det offentlige
Fornyings- og administrasjonsdepartementet besluttet i 2009 at offentlige virksomheter skal kreve at deres leverandører er medlem i en returordning for brukt emballasje. Dette gjør det også vanskeligere for bedrifter å stå utenfor den felles miljødugnaden.
– For at vi skal klare å få med oss hele næringslivet, er vi avhengige av at det offentlige bruker den makten de har som storkunder. Per i dag er 72 av 428 kommuner kontrollmedlem i Grønt Punkt, og stiller på den måten miljøkrav til sine leverandører, forteller Røine.
(Pressenytt)
Kontaktpersoner:
* Grønt Punkt, leder Medlemskap Lars Brede Johansen, telefon 22 12 15 00
* Grønt Punkt, administrerende direktør Jaana Røine, telefon 22 12 15 00
Hvem er ansvarlig for gjenvinning?
I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Det grunnleggende prinsippet er at forurenser betaler.
- Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av returordningene for emballasje. Alle som produserer eller selger produkter med emballasje kan være medlem i Grønt Punkt og på den måten være med å ta sin del av miljøansvaret.
- Grønt Punkt-medlemmer betaler for at det som kildesorteres også gjenvinnes. De som ikke betaler vederlag belaster likevel returordningene med kostnader som Grønt Punkt-medlemmer betaler og er derfor gratispassasjerer.
- Grønt Punkt er et non-profit-selskap.
For mer informasjon: www.grontpunkt.no
