Skitten uvane gir plasttrøbbel i Nord-Norge

– Vi merker først og fremst at plasten er skitten etter at vi har presset den. Ofte er det veldig stygg lukt og rennende vesker. Det kan også forekomme at det lukter sjampo og parfyme, men det er ikke ofte, sier Arnt E. Pedersen, kommunikasjonsansvarlig i det interkommunale renovasjonsselskapet Iris Salten.

Et lokk med yoghurtrester her, et ferdigmatbeger innsmurt i brun saus der. Er det egentlig så nøye i den store sammenhengen?

– Ja, det er veldig nøye! Rester av mat, vaskemidler og andre produkter ødelegger for gjenvinningen og skaper masse ekstraarbeid og merkostnader. Skyll den skitne emballasjen og gi den en omgang med oppvaskbørsten dersom det er nødvendig, så sparer du miljø og ressurser, oppfordrer Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Slurv hos unge og velstående

Hvert år leverer hver av oss over 6 kilo plastemballasje til gjenvinning, ifølge statistikken som bransjen rapporterer til Miljødirektoratet. Men hvor mye av dette er rent og pent? I en landsdekkende holdningsundersøkelse gjennomført av Ipsos innrømmer 4 prosent av respondentene fra Nord-Norge at de ofte leverer inn skitten plast, 28 prosent gjør det av og til, mens 45 prosent leverer skitten plast en sjelden gang i blant. 1 av 10 har ikke reflektert over problemstillingen.

Bare 14 prosent av respondentene fra Nord-Norge er villige til å sverge på at de aldri legger skitten emballasje i gjenvinningen. På nasjonalt basis er eldre flinkere enn yngre, og høytlønnede slurver mer enn folk med mer gjennomsnittlig inntekt.

Hvor rent er rent nok?

En viktig grunn til at plastemballasjen skal være ren er at folk håndterer den innsamlede plasten helt fram til gjenvinningsanlegget. Etter at plasten er samlet inn skal den balles og lagres til det er et fullt lass, som deretter lastes, transporteres og losses på sorteringsanlegg. På anleggene går plasten på transportbånd. Dette er arbeidsplassen til mange. Skitten plast kan skape uholdbare forhold for alle disse.

Jaana Røine i Grønt Punkt forteller at Grønt Punkt ofte får spørsmål om hvor ren en plastemballasje skal være.

– Vi vil at du skal fjerne synlige mat- og produktrester. Men har emballasjen inneholdt et fettete produkt slik at det har et tynt fettbelegg, kan du med god samvittighet levere dette inn. Er emballasjen derimot så skitten at den ikke raskt og enkelt blir ren med kaldt vann og børste, er det lov å kaste den i restavfallet. Der blir den energiutnyttet, sier Røine.

(Pressenytt)

Bildetekster:

PLASTFRAKT. Skitten plastemballasje kan forurense annet innlevert plastavfall under transport. Foto: Grønt Punkt/Jens Ross Semb

STANK. Matrester i plastreturen kan gi ubehagelige arbeidsforhold. Foto: Umweltdienste Kedenburg GmbH

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonsrådgiver Terje Elvsaas, mobil 934 80 683