Miljøbevisste nordtrøndere på lotteritoppen

Hver eneste dag brukes det om lag to millioner drikkekartonger i Norge. I løpet av ett år kvitter hver nordmann seg med 150 drikkekartonger i gjennomsnitt. Ifølge en MMI-undersøkelse for Grønt Punkt sier 72 prosent av befolkningen at de leverer kartongene til gjenvinning. De som i tillegg skriver på navn og nummer på kartongkubbene de leverer inn, kan vinne tusenvis av kroner i Returkartonglotteriet.

I løpet av 2012 hadde ni av vinnerne adresse i Nord-Trøndelag. De mottok til sammen 270 000 kroner, og fylket ligger dermed på premietoppen i lotteriet. Otterøy bo- og servicesenter i Namsos hadde god grunn til å juble da de innkasserte én av de gjeve hovedpremiene på 100 000 kroner tidligere i år. Og i Levanger vant Bruse Barnehage 10 000 kroner på å lage kubber av drikkekartongene og skrive på navnet sitt.

Har delt ut 30 millioner

– Vi deler ut en pott på 1,6 millioner kroner, fordelt på 120 premier på 10 000 kroner, og fire premier på hele 100 000 kroner. Da vi lanserte lotteriet for 16 år siden var det mange som fikk det med seg, men noen har nok glemt at det fortsatt eksisterer, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, som står bak Returkartonglotteriet.

Hun minner om at alle er velkomne til å delta, og det koster ikke en krone. Man kan både skrive opp seg selv, eller navnet på en barnehage, et idrettslag eller andre som man vil skal få sjansen til å vinne. Så langt i lotteriets historie har det blitt delt ut til sammen nærmere 30 millioner kroner.

Kildesorterer – men ikke alt

Selv om nordmenn er flinke til å kildesortere drikkekartonger, er det ikke alt som leveres til gjenvinning. Returtallene viser at bare litt over halvparten av alle drikkekartonger i omløp gjenvinnes. Det er altså fortsatt en del å hente på at flere nordmenn skyller, bretter og stapper alle drikkekartongene sine.

– Drikkekartongene kan faktisk få så mange som sju nye liv. De blir blant annet til pizzaesker, avispapir og bølgepapp. Og disse kan igjen leveres til gjenvinning. Når fibrene er utslitte og ikke lenger kan gjenvinnes går de til energiutnytting. Resirkulering sparer miljøet for CO2-utslipp, og er langt mindre energikrevende enn produksjon fra nytt trevirke, forklarer Røine.

Ikke brenn kartongene

Noen drikkekartonger havner i ovnen eller peisen i stedet for å leveres til gjenvinning. En undersøkelse viser at nesten ni prosent av alle drikkekartonger bokstavelig talt går opp i røyk nå i desember.

– Drikkekartonger gir lite varme og mye aske. Plastbelegget skaper beksot som fester seg i skorsteinen og over tid kan føre til pipebrann. I tillegg er det svært forurensende for nærmiljøet. Levér heller kartongene til gjenvinning, oppfordrer Røine.

De yngste er best

I fjor leverte norske skoleelever og barnehagebarn inn 40 millioner melk- og juicekartonger til gjenvinning. Det betyr at 82 prosent av alle kartonger som går ut til denne gruppen, leveres tilbake – et snitt som altså er langt høyere enn i resten av befolkningen.

– Alle har noe å lære av de yngste og ivrigste kildesortererne. Det er flere skoler og barnehager blant vinnerne i Returkartonglotteriet, og det er høyst fortjent, sier Røine.

(Pressenytt)

Bildetekst:

Nordmenn forbruker to millioner drikkekartonger hver eneste dag. Bare litt over halvparten av kartongene leveres til gjenvinning. Foto: Finn Ståle Felberg

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonsrådgiver Arve Martinsen, mobil 473 89 818