Datalagringsdirektivet (DLD) har få venner i Norge – skepsisen er stor både i befolkningen, de fleste politiske partier og en rekke toneangivende samfunnsinstitusjoner. Heller ikke i it-bransjen er det mye støtte å få.
– Har du it som jobb er du nok over gjennomsnittlig interessert i dette temaet. At såpass mange it-folk er negative til Datalagringsdirektivet er overraskende, sier
Skepsisen avdekkes i siste utgave av Lagringsbarometeret, en årlig rapport analysebyrået YouGov gjennomfører for lagringsspesialistene i Proact. Nærmere 200 ansatte i den norske it-bransjen har fått spørsmål om hvordan de stiller seg til Datalagringsdirektivet. Bare 16 prosent svarer at de er for direktivet, mens 39 prosent er motstandere.
Minimumskrav
DLD er et EU-direktiv som pålegger lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internett. Hensikten er å gjøre det enklere å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme.
Pedersen påpeker at trafikkdata allerede i stor utstrekning lagres av teleoperatører og nettleverandører. – Det nye er at det stilles minimumskrav til hvor lenge dataene skal lagres. Dataene skal ikke utleveres kontinuerlig til en sentral database, men at data skal kunne utleveres til politiet i konkrete saker, forklarer han.
I strid med grunnlov
Synspunktene på direktivet er delte også innad i EU. Både Sverige, Irland og Hellas er dømt for å ikke ha innført direktivet, og tysk høyesterett har bestemt at deler av DLD er i strid med grunnloven.
– Interessant nok kom tyskerne fram til at det er gjennomføringen av direktivet, og ikke direktivet i seg selv, som er grunnlovsstridig. I dommen kommer det fram hva som må til for at DLD skal være spiselig for tyskerne, og det er ikke småsaker, forteller Pedersen.
Milliardregning
Blant annet kreves det at all lagret data må krypteres, og data må lagres separat, altså ikke i tilknytning til offentlige nettverk. Ingen enkeltperson skal få tilgang til dataene – alt innsyn må gjøres av to personer samtidig.
Det vil koste opp mot 261 millioner kroner å innføre DLD i Norge, ifølge en kostnadsanalyse utført for samferdselsdepartementet. I it-bransjen hersker det enighet om at den reelle kostnaden ved å innføre direktivet etter tysk mønster vil koste langt mer, over to milliarder kroner ifølge enkelte.
– Det er ingen tvil om at en innføring av DLD er mulig fra et teknologisk perspektiv, men jo flere hensyn som må tas desto større blir prislappen. Et viktig spørsmål blir i så fall hvem som tar regningen – om det blir myndighetene eller nett- og teleleverandørene, understreker Eirik Pedersen i Proact.
(Pressenytt)
Dette er Proact:
Proact er en frittstående fullservicespesialist innen lagring, backup/restore, arkivering og katastrofesikring. Proact hjelper bedrifter med å sikre virksomhetskritiske applikasjoner og data, og tilbyr løsninger basert på produkter fra markedets ledende produsenter og et komplett tjenestespekter. Selskapet har Norges største og mest kompetente miljø innenfor sine fagområder, og har levert løsninger til blant andre Statoil, Aftenposten, Basefarm og Helse Midt-Norge. I Norge har Proact mer enn 65 ansatte fordelt på 5 fullservicekontorer. Proact har i dag 18 kontorer i 8 land og over 325 ansatte. Etter mer enn 15 år i Norge har selskapet levert over 50 quadrillion bytes (PetaBytes) og oppnådd en markedsandel på 19 prosent (IDC 2008) på avansert lagring. Proact har også høyest mulige akkreditering fra sentrale leverandører, blant andre NetApp, Symantec, DataDomain, Riverbed og Hitachi.
Bildetekst:
Salgs- og markedsdirektør
Kontaktpersoner:
* Proact IT Norge AS, administrerende direktør
* Proact IT Norge AS, salgs- og markedsdirektør